Slik finner du ut hvilke kunder som faktisk er lønnsomme for elektrikerbedriften
Ikke alle kunder er like lønnsomme. Slik regner du ut hvilke jobbtyper og kunder som faktisk gir deg penger — og hvilke du bør si nei til.
De fleste elektrikerbedrifter tror de vet hvilke kunder som er lønnsomme. Men når vi setter oss ned med tallene sammen med daglig leder, kommer det ofte som en overraskelse: jobbene de trodde tjente mest penger, er egentlig de som spiser opp marginene. Og jobbene de nesten sa nei til, er de som holder bedriften i gang.
Denne artikkelen viser deg hvordan du på én ettermiddag kan finne ut hvilke kundetyper som faktisk er lønnsomme — og hva du gjør med den informasjonen.
Hvorfor du ikke aner hvilke jobber som er lønnsomme
Når du ser på fakturaen ser det ofte greit ut. En jobb på 45 000 kr høres bedre ut enn en jobb på 12 000 kr. Men det du ikke ser i regnskapet, er alt det usynlige arbeidet rundt jobben: befaringen som tok to timer, tre e-poster frem og tilbake om tilbudet, endringer underveis, mas om fakturaen etterpå, og en klage tre uker senere som tok en halv arbeidsdag å håndtere.
En jobb på 45 000 kr med 15 timer administrasjon rundt seg, kan være mindre lønnsom enn tre jobber på 12 000 kr som går som smør.
De fire jobbtypene du bør måle
For å få oversikt, del jobbene dine inn i fire hovedkategorier. De fleste elektrikerbedrifter har en miks av disse:
1. Servicejobber for privatkunder
Små jobber som stikkontakter, sikringsskap, feilsøking. Kort tid fra forespørsel til jobb, lite administrasjon, ofte høy timepris.
2. Større prosjekter for privatkunder
Rehab, nybygg, hyttejobber. Lengre tilbudsprosesser, mer papirarbeid, ofte press på pris, men høyere fakturasum.
3. Bedriftskunder og faste avtaler
Butikker, kontorer, næringsbygg. Ofte forutsigbart, faktura går rett gjennom, men typisk lavere pris per time.
4. Anbudsjobber og entreprenører
Store jobber via totalentreprenør. Høy omsetning, men presset margin og lang betalingstid.
Slik regner du ut hva hver kundetype faktisk gir deg
Ta de siste seks månedene med fakturaer. Sorter jobbene inn i de fire kategoriene over. For hver kategori regner du ut fire tall:
1) Total fakturert sum. 2) Antall timer brukt (både montørtimer og administrasjon). 3) Materialkostnad. 4) Antall dager fra faktura til pengene var på konto.
Deretter regner du ut hva du sitter igjen med per time — inkludert administrasjon. Det er her det ofte blir en aha-opplevelse. Anbudsjobben som virket stor på papiret, gir kanskje 320 kr timen når alt er regnet inn. Servicejobbene gir kanskje 780 kr timen.
Det du gjør med tallene
Når du ser hvilke kundetyper som faktisk er lønnsomme, får du to ting: du vet hvor markedsføringspengene skal gå, og du vet hvilke forespørsler du kan si nei til med god samvittighet.
Hvis servicejobber for privatkunder gir deg 780 kr timen og anbudsjobber gir 320 kr, bør du bruke mer på Google Ads og Google Business Profile — og mindre tid på å regne på anbud. Det høres opplagt ut, men de fleste bedrifter fortsetter å gjøre litt av alt, fordi de ikke har tallene som viser hva som lønner seg.
Hva du kan gjøre i dag
Ta én time i ettermiddag. Åpne regnskapssystemet. Plukk ut de ti siste avsluttede jobbene. Skriv ned kundetype, fakturasum, antall timer (inkludert alt papirarbeid du husker), og betalingstid. Regn ut kroner per time for hver jobb.
Du kommer til å se et mønster med en gang. Én type kunde gir deg to til tre ganger mer per time enn de andre. Det er den kunden du skal ha flere av — og det er der markedsføringen din bør ligge de neste seks månedene.
De beste elektrikerbedriftene vi jobber med, sier ikke ja til alt. De vet hvilke jobber de tjener penger på, og de bruker tiden sin der. Det starter med å faktisk regne på det.